Elkontroll før og etter rehabilitering
Kort svar: kontroller anlegget både før og etter. Før, for å vite hva som faktisk var der fra før — ellers blir det umulig å skille byggefeil fra gammel slitasje når noe går galt. Etter, mens reklamasjonsfristen fortsatt løper, slik at feil rettes for entreprenørens regning og ikke lagets.
Kontrollen før arbeidet starter
Dette er den som oftest droppes, og den som koster mest å droppe.
Uten en tilstandsvurdering fra før arbeidet begynte, har laget ingen dokumentasjon på hva som var der. Når det senere oppstår en feil, står det påstand mot påstand: entreprenøren sier det var slik fra før, styret mener det oppsto under arbeidet. Uten en rapport vinner den som har best hukommelse, ikke den som har rett.
En kontroll før oppstart gir dessuten et konkret grunnlag for anbudet. Det er lettere å be om pris på noe som er dokumentert enn på noe som skal vise seg underveis.
Kontrollen ved overtakelse
Ved overtakelse skal anlegget kontrolleres mot det som ble avtalt og mot NEK 400 — installasjonsnormen som gjelder for utførelsen.
Det som typisk avdekkes: manglende eller ufullstendige samsvarserklæringer, dokumentasjon som ikke er overlevert, kurser som ikke er merket, jordfeilvern som ikke er testet, og termiske avvik i nye fordelinger som skyldes klemmer som ikke er trukket til.
Det siste er verdt å merke seg. Løse klemmer i et helt nytt anlegg er vanligere enn folk tror, og det er nettopp den typen feil termografering finner — og som ikke er synlig ved en visuell gjennomgang.
Reklamasjonsfristen
Ved oppføring og rehabilitering gjelder som hovedregel fem års reklamasjonsfrist. Fristen løper fra overtakelse, ikke fra når feilen oppdages.
Det er det som gjør garantikontroll til noe styret bør sette i årshjulet: et avvik som oppdages i år fire, kan kreves rettet for entreprenørens regning. Det samme avviket oppdaget i år seks er lagets egen regning.
Praktisk grep: legg en kontroll inn i budsjettet i god tid før fristen løper ut. Et halvt år før er passe — da er det tid til å melde og forhandle.
Ved bytte av entreprenør
Skal laget bytte leverandør midt i et prosjekt, eller fra en fast elektriker til en annen, bør anlegget kontrolleres først.
Grunnen er enkel: uten en dokumentert tilstand ved overgangen, arver den nye entreprenøren ansvaret for den forriges arbeid i praksis, og det gjør at ingen tar det. En kontroll ved overgangen setter en strek.
Hvem som kan gjøre kontrollen
Det bør ikke være den samme som utførte arbeidet. En kontroll av eget arbeid er ikke en uavhengig vurdering, uansett hvor dyktig utføreren er.
Bruk et sertifisert kontrollforetak som ikke selger utbedringen. Da er rapporten et dokument laget kan bruke i en reklamasjonssak, i stedet for et tilbud.
Hva styret bør kreve dokumentert
Samsvarserklæring for alt arbeid som er utført. Oppdatert dokumentasjon av anlegget, inkludert kursfortegnelse. Måleprotokoll. Dokumentasjon på ladeanlegg, hvis det inngår. Og en kontrollrapport fra en uavhengig tredjepart.
Uten det siste har laget entreprenørens ord på at arbeidet er i orden. Det er ikke det samme som dokumentasjon.
Rehabilitering uten at anlegget røres
Et poeng som ofte overses: også rehabilitering som ikke handler om det elektriske, kan påvirke anlegget.
Etterisolering endrer varmeforholdene rundt kabler i vegger og tak. Nye vinduer og tettere bygg endrer ventilasjonsbehovet og dermed lasten. Nytt bad betyr nye varmekabler. Utskiftning av fyrrom flytter last. Og håndverkere som borer, treffer av og til noe.
Er det gjort større arbeid på bygget, bør anlegget kontrolleres selv om ingen har rørt en kurs.
Dokumentasjonen entreprenøren skal levere
Ved overtakelse har laget krav på at dokumentasjonen følger med. Erfaringsmessig er dette den delen som oftest mangler, og som oftest ikke etterspørres før det er for sent.
Kravlista: samsvarserklæring for alt utført arbeid, oppdatert kursfortegnelse, måleprotokoll, produktdokumentasjon for utstyr som er montert, og dokumentasjon på ladeanlegg der det inngår.
Mangler samsvarserklæringen, har laget i praksis ingen dokumentasjon på at arbeidet er utført forskriftsmessig. Det er ikke et formelt problem før noe skjer — og da er det et stort et.
Hvorfor kontrollen bør bestilles av laget, ikke entreprenøren
Det hender at entreprenøren tilbyr seg å ordne kontrollen. Det er ryddig ment, men det svekker rapporten.
En kontroll bestilt og betalt av den som utførte arbeidet, er ikke en uavhengig vurdering — uansett hvor dyktig kontrolløren er. Skal rapporten brukes i en reklamasjonssak, er det avgjørende at den er bestilt av laget.
Kostnaden er lav sammenlignet med det den dokumenterer.
Vanlige spørsmål
Ved oppføring og rehabilitering gjelder som hovedregel fem års reklamasjonsfrist, regnet fra overtakelse — ikke fra når feilen oppdages.
Det anbefales sterkt. Uten dokumentasjon på tilstanden før, blir det umulig å skille byggefeil fra gammel slitasje når noe går galt. Da står påstand mot påstand.
Teknisk ja, men rapporten mister verdien. En kontroll av eget arbeid er ikke uavhengig, og i en reklamasjonssak er det nettopp uavhengigheten som teller.
Bestill kontroll nå. Et avvik som meldes innenfor fristen kan kreves rettet for entreprenørens regning. Samme avvik oppdaget etter fristen er lagets egen kostnad.
Ja. Uten en dokumentert tilstand ved overgangen arver den nye entreprenøren ansvaret for den forriges arbeid i praksis, og da tar ingen det.