Borettslag eller sameie — hvem har ansvar for det elektriske anlegget?
Laget svarer for fellesanlegget i begge eierformer: hovedtavle, stigeledninger, fellesrom, garasje og ladeanlegg. Forskjellen ligger i boligen. I et sameie har seksjonseieren uttrykkelig ansvaret for rør, ledninger og sikringsskap fra og med første hovedsikring, mens fordelingen i et borettslag følger burettslagslova kapittel 5.
Hva er likt i borettslag og sameie?
Det viktigste er likt. I begge eierformer er laget en virksomhet som skal holde fellesanlegget forsvarlig og kunne dokumentere det, og i begge tilfeller er det styret som sitter med den oppgaven. Fellesanlegget er hovedtavle, stigeledninger, fordelinger i oppganger og fellesrom, kjeller, garasje, utebelysning og ladeanlegg.
Det er også likt at kontrollklassen følger bygget og ikke eierformen — se guiden om intervaller. Det som faktisk skiller de to, er hvor grensen mot den enkelte boligen går, og hvilken lov som sier det.
Hva sier burettslagslova?
For borettslag ligger reglene i burettslagslova kapittel 5. Etter § 5-17 skal laget «halde bygningar og eigedommen elles i forsvarleg stand så langt plikta ikkje ligg på andelseigarane». Formuleringen er verdt å lese to ganger: lagets plikt er den store, og andelseierens plikt er unntaket som trekkes fra.
Laget skal også utbedre skade på bolig eller inventar som tilhører laget, når skaden kommer av en annen andelseiers mislighold. For ladepunkt gjelder § 5-11 a: en andelseier med egen parkeringsplass har rett til å sette opp ladepunkt med samtykke fra styret, og samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn.
Hva sier eierseksjonsloven?
For sameier er grensen skrevet rett ut. Etter eierseksjonsloven § 32 har seksjonseieren vedlikeholdsplikt for bruksenheten, og bokstav h nevner uttrykkelig «rør, ledninger, sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring». Det er den klareste formuleringen av el-grensen som finnes i norsk boligrett.
§ 33 legger vedlikeholdet av fellesarealene på sameiet, inkludert felles installasjoner. Sameiet kan føre nye installasjoner gjennom en bruksenhet når det ikke er til vesentlig ulempe, og skal varsle i rimelig tid før arbeid og tilgang.
Laderetten står i § 25 a: en seksjonseier med egen parkeringsplass kan sette opp ladepunkt med samtykke fra styret, og samtykke kan bare nektes med saklig grunn. Den som ikke har egen plass, kan kreve at det settes opp ladepunkt, og styret bestemmer plasseringen.
Hvor går grensen i sikringsskapet?
Dette er spørsmålet styret får oftest, og tabellen under er svaret i kortform:
| Anleggsdel | Borettslag | Sameie |
|---|---|---|
| Hovedtavle, stigeledninger, fordelinger i fellesareal | Laget (§ 5-17) | Sameiet (§ 33) |
| Garasje, kjeller, oppgang, utebelysning | Laget | Sameiet |
| Ladeanlegg i fellesareal | Laget | Sameiet |
| Sikringsskapet i boligen, fra og med første hovedsikring | Andelseier, etter fordelingen i kapittel 5 | Seksjonseier (§ 32 bokstav h) |
| Kurser, stikkontakter og utstyr inne i boligen | Andelseier | Seksjonseier |
| Eget ladepunkt på egen parkeringsplass | Andelseier, med samtykke (§ 5-11 a) | Seksjonseier, med samtykke (§ 25 a) |
Den praktiske konsekvensen: finner kontrolløren varmgang i en klemme i hovedtavlen, er det lagets regning. Finner hen samme feil i et sikringsskap inne i en leilighet i et sameie, er det seksjonseierens. Det er derfor rapporten bør skille tydelig mellom de to — ellers havner diskusjonen i styremøtet i stedet for hos den som skal betale.
Hva betyr dette for styret i praksis?
Ansvaret for fellesanlegget kan ikke delegeres bort. Styret kan sette ut arbeidet — til et kontrollforetak, en elektriker eller en forretningsfører — men plikten til å ha orden i det ligger fortsatt i styrerommet. Fire grep gjør den håndterbar:
- →Få kontrollert fellesanlegget, og hold avvikslisten oppdatert med frister og status.
- →Informer beboerne skriftlig om hva de selv svarer for, fra sikringsskapet og innover.
- →Behold dokumentasjonen på laget, ikke hos leverandøren — det er laget som må legge den fram.
- →Avklar ladepunkt-saker før de blir konflikter: retten finnes, men samtykke og plassering er styrets.
Trenger laget alt samlet i én avtale, se elkontroll for borettslag og sameier.
Spørsmål og svar
Styret kan kreve at beboeren oppfyller sin egen vedlikeholdsplikt, og i et sameie er den plikten uttrykkelig hjemlet i eierseksjonsloven § 32. Hvor langt styret kan gå i det enkelte tilfellet, avhenger av vedtektene og av hvor alvorlig forholdet er.
Laget. Stigeledninger er en del av fellesanlegget både i borettslag og sameie, uansett hvilken leilighet ledningen ender i.
Bare med saklig grunn. Både burettslagslova § 5-11 a og eierseksjonsloven § 25 a gir rett til ladepunkt på egen parkeringsplass med samtykke fra styret, og samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.
Vedlikeholdspliktene ligger i §§ 32 og 33 — seksjonseierens plikt i § 32 og sameiets i § 33. Det er disse to paragrafene styret bør slå opp i når ansvaret for en anleggsdel skal plasseres.
Nei. Plikten gjelder fellesanlegget. Men styret bør informere beboerne om deres eget ansvar, og mange lag tilbyr en samlet leilighetskontroll som en frivillig ordning når kontrolløren først er i bygget.
Kilder: burettslagslova kapittel 5 · eierseksjonsloven · FG-1400:10 Kontrollklasser — omfang og intervaller (gyldig fra 18.06.2026) · NEK 405-serien. Sist sjekket: 18.10.2026.
Sist oppdatert: 18.10.2026.
Vil styret ha en rapport som skiller fellesanlegg og bolig?
Vi kontrollerer fellesanlegget og leverer en avviksliste med tydelig grense mot den enkelte boligen.