Kontroll av ladeanlegg i borettslag og sameie — hva DSB krever

DSBs veileder for lading av elbil er tydelig på at borettslag og sameier er omfattet av kravene i internkontrollforskriften, og at laget derfor skal etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av el-anlegget i samråd med registrert elvirksomhet. Hjemmelen er § 9 i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel).

Det ordet «samråd» er verdt å merke seg. Rutinen skal ikke settes av styret alene etter skjønn, og den skal heller ikke overlates helt til leverandøren. Den lages i fellesskap, og så er det laget som eier den.

Veilederen peker også på ansvarsdelingen: styret har det overordnede ansvaret for sikkerheten i fellesarealene, mens beboere som eier sitt eget ladepunkt er ansvarlige for det. Styret kan pålegge tiltak ved behov, og skal varsles når det oppdages avvik.

Intervallet avhenger av om ladepunktene er åpne for alle eller ligger bak en sperre:

Den ukentlige visuelle sjekken er den som oftest glipper, nettopp fordi den er enkel. Den hører derfor hjemme i en rutine med navn på — vaktmester, driftsansvarlig eller et styremedlem — og ikke i et «noen tar det».

Den ukentlige runden er en synsjobb, ikke en måleøvelse. Det som skal fanges opp, er det en beboer også kan se:

• →Skader på ladestasjon, kabel, støpsel eller uttak — sprekker, kutt, løse deler.
• →Varmemerker, misfarging eller lukt av varm plast ved uttak og i skap.
• →Feilmeldinger eller lamper som står i feiltilstand på stasjonen.
• →Vann, snø eller is der det ikke skal være, og dører eller luker som står åpne.
• →Kabler som ligger i kjøresonen eller henger i strekk.

Oppdages noe, skal styret varsles — og funnet bør skrives ned med dato. Det er loggen som gjør at rutinen kan dokumenteres overfor eltilsynet, og den koster ingenting å føre.

Et ladeanlegg skiller seg fra resten av fellesanlegget på én avgjørende måte: belastningen er høy og den står på lenge. Der en stikkontakt i oppgangen trekker litt, av og til, kan et ladepunkt trekke mye, i timer, natt etter natt. Varmgang i en kobling som tåler kortvarig last, får tid til å utvikle seg.

Det er også grunnen til at termografering gir særlig mye igjen i garasjeanlegg: feilen viser seg som varme lenge før den viser seg som røyk, men bare når anlegget faktisk er i bruk. Les mer om kontroll av ladeanlegg som tjeneste.

Retten finnes i begge eierformer, og den er ikke til hinder for kontrollplikten — den er grunnen til at den blir viktigere. I borettslag gir burettslagslova § 5-11 a en andelseier med egen parkeringsplass rett til å sette opp ladepunkt med samtykke fra styret, og samtykke kan bare nektes med saklig grunn.

I sameier gir eierseksjonsloven § 25 a samme rett, og i tillegg kan den som ikke har egen plass kreve at det settes opp ladepunkt — der bestemmer styret plasseringen. For styret betyr det at anlegget vokser over tid, og at rutinen må følge med. Hvor ansvaret for hver del ligger, står i guiden om ansvarsfordelingen.