Kontroll av ladeanlegg i borettslag og sameie — hva DSB krever
Borettslag og sameier skal ha rutiner for kontroll og vedlikehold av el-anlegget, utarbeidet sammen med en registrert elvirksomhet. Er ladepunktene allment tilgjengelige, skal de sjekkes visuelt hver uke og fagkontrolleres årlig. Ligger de bak kode eller nøkkel, settes intervallet av elvirksomheten.
Hva krever DSB av laget?
DSBs veileder for lading av elbil er tydelig på at borettslag og sameier er omfattet av kravene i internkontrollforskriften, og at laget derfor skal etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av el-anlegget i samråd med registrert elvirksomhet. Hjemmelen er § 9 i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel).
Det ordet «samråd» er verdt å merke seg. Rutinen skal ikke settes av styret alene etter skjønn, og den skal heller ikke overlates helt til leverandøren. Den lages i fellesskap, og så er det laget som eier den.
Veilederen peker også på ansvarsdelingen: styret har det overordnede ansvaret for sikkerheten i fellesarealene, mens beboere som eier sitt eget ladepunkt er ansvarlige for det. Styret kan pålegge tiltak ved behov, og skal varsles når det oppdages avvik.
Hvor ofte skal ladeanlegget kontrolleres?
Intervallet avhenger av om ladepunktene er åpne for alle eller ligger bak en sperre:
| Type ladepunkt | Kontroll | Hvem |
|---|---|---|
| Allment tilgjengelig — fritt tilgjengelig for alle | Visuelt hver uke og fagkontroll årlig | Visuell sjekk kan gjøres av laget; fagkontrollen av registrert elvirksomhet |
| Krever kode eller nøkkel | Så ofte registrert elvirksomhet mener det er nødvendig | Registrert elvirksomhet setter intervallet i rutinen |
| Beboerens eget ladepunkt på egen plass | Brukeren er ansvarlig for sikker bruk og vedlikehold av bil og kabel | Beboeren, med varsel til styret ved avvik |
Den ukentlige visuelle sjekken er den som oftest glipper, nettopp fordi den er enkel. Den hører derfor hjemme i en rutine med navn på — vaktmester, driftsansvarlig eller et styremedlem — og ikke i et «noen tar det».
Hva ser man etter ved en visuell sjekk?
Den ukentlige runden er en synsjobb, ikke en måleøvelse. Det som skal fanges opp, er det en beboer også kan se:
- →Skader på ladestasjon, kabel, støpsel eller uttak — sprekker, kutt, løse deler.
- →Varmemerker, misfarging eller lukt av varm plast ved uttak og i skap.
- →Feilmeldinger eller lamper som står i feiltilstand på stasjonen.
- →Vann, snø eller is der det ikke skal være, og dører eller luker som står åpne.
- →Kabler som ligger i kjøresonen eller henger i strekk.
Oppdages noe, skal styret varsles — og funnet bør skrives ned med dato. Det er loggen som gjør at rutinen kan dokumenteres overfor eltilsynet, og den koster ingenting å føre.
Hvorfor er ladeanlegget den tyngste lasten i bygget?
Et ladeanlegg skiller seg fra resten av fellesanlegget på én avgjørende måte: belastningen er høy og den står på lenge. Der en stikkontakt i oppgangen trekker litt, av og til, kan et ladepunkt trekke mye, i timer, natt etter natt. Varmgang i en kobling som tåler kortvarig last, får tid til å utvikle seg.
Det er også grunnen til at termografering gir særlig mye igjen i garasjeanlegg: feilen viser seg som varme lenge før den viser seg som røyk, men bare når anlegget faktisk er i bruk. Les mer om kontroll av ladeanlegg som tjeneste.
Hva med retten til å få ladepunkt?
Retten finnes i begge eierformer, og den er ikke til hinder for kontrollplikten — den er grunnen til at den blir viktigere. I borettslag gir burettslagslova § 5-11 a en andelseier med egen parkeringsplass rett til å sette opp ladepunkt med samtykke fra styret, og samtykke kan bare nektes med saklig grunn.
I sameier gir eierseksjonsloven § 25 a samme rett, og i tillegg kan den som ikke har egen plass kreve at det settes opp ladepunkt — der bestemmer styret plasseringen. For styret betyr det at anlegget vokser over tid, og at rutinen må følge med. Hvor ansvaret for hver del ligger, står i guiden om ansvarsfordelingen.
Spørsmål og svar
Ja. Rutinen for kontroll og vedlikehold gjelder anlegget, ikke alderen på det. Et nytt anlegg skal også ha den ukentlige visuelle sjekken og den årlige fagkontrollen når ladepunktene er allment tilgjengelige.
Det er et ladepunkt som er fritt tilgjengelig for alle. Krever ladepunktet kode eller nøkkel for å brukes, regnes det ikke som allment tilgjengelig, og da setter den registrerte elvirksomheten intervallet i rutinen.
Ja. Den visuelle sjekken er en synskontroll og krever ikke sertifisering. Den årlige fagkontrollen er noe annet — den gjøres av registrert elvirksomhet.
Beboeren som eier ladepunktet er ansvarlig for det, og brukeren er ansvarlig for sikker bruk og vedlikehold av bil og kabel. Styret har det overordnede ansvaret for sikkerheten i fellesarealene og skal varsles når det oppdages avvik.
Rutinen skal utarbeides i samråd med registrert elvirksomhet, og det kan godt være leverandøren. Men det er laget som eier rutinen og som må kunne legge den fram, sammen med loggen som viser at den faktisk følges.
Kilder: DSB — veileder for lading av elbil · burettslagslova kapittel 5 · eierseksjonsloven · FG-1400:10 Kontrollklasser — omfang og intervaller (gyldig fra 18.06.2026). Sist sjekket: 18.10.2026.
Sist oppdatert: 18.10.2026.
Skal vi sette opp rutinen for ladeanlegget?
Vi fagkontrollerer ladeanlegget, skriver rutinen sammen med styret og leverer loggen dere skal føre.