Termografering i landbruket

Et fjøs, en driftsbygning eller en korntørke er et hardt miljø for elektriske anlegg. Støv legger seg i tavler og på kontaktpunkter, fukt og ammoniakk tærer på metall, og belastningen fra ventilasjon, fôringsanlegg, varme og tørke er høy og langvarig. Det gjør at tilkoblinger går varme lettere enn i andre bygg — og at en varmgang som ikke oppdages, raskt kan bli en brann med store verdier og dyreliv i fare.

Termografering avdekker disse varme punktene mens anlegget er i drift. Det er en del av elkontroll av landbruk etter NEK 405-3 med tillegg B, kombinert med termografi etter NEK 405-1.

Termograferingen må gjøres mens anlegget er under belastning, ellers vises ikke varmgangen. Forsikringsbransjen stiller også krav til kameraet: Fremtind (SpareBank 1) krever et varmekamera på minst 320×240 piksler. I driftsbygninger er det ofte nødvendig å termografere tak og objekter på avstand, slik at kontrolløren også bør ha teleobjektiv.

Kontrollveilederen fra Landbrukets Brannvernkomité (LBK) v3.0 av 11.06.2026 beskriver hva som skal kontrolleres. For husdyrbygg er intervallet hvert tredje år når Mattilsynet krever det. Les mer om forsikring og FG-kontroll for landbruk.

Termografering er aktuelt for husdyrbygg og fjøs, fjørfe- og grisebygg, korntørker og veksthus. Bolighuset og bygg som ligger nærmere enn åtte meter kontrolleres samtidig, slik LBK-veilederen legger opp til.

For husdyrbruk er elkontroll med termografi et krav der Mattilsynet stiller det — og det gjelder svin, storfe, småfe, fjørfe og hest, uansett antall dyr. I tillegg utløses kravet når én driftsbygning har en forsikringssum over 15 millioner kroner, når samlet sum er over 25 millioner, eller når det brukes varmluftstørke. Intervallet for husdyrbygg er hvert tredje år. Veksthus med vekstlys kontrolleres årlig, mens gårdsbruk uten drift følger NEK 405-2 hvert femte år.

Kravene er samlet i forsikring og FG-kontroll for landbruk. Vi sender gjerne rapporten direkte til forsikringsselskapet deres.

Vi termograferer hovedtavle og underfordelinger, og følger kursene ut til de store forbrukerne: ventilasjonsvifter, fôringsanlegg, varmelamper, melkeanlegg og tørker. Det er her belastningen er høyest og støvet legger seg tettest. I et fjøs ser vi spesielt etter varmgang i kontaktpunkter som er utsatt for fukt og ammoniakk, og i motorvern og reléer som jobber hardt. Funnene graderes fra TG0 til TG3, slik at du vet hva som må rettes før neste sesong og hva som kan vente. Der det er montert temperatursensorer i skapene, noterer vi også om de fungerer som de skal — mange landbruksforsikringer gir sikkerhetsrabatt for slik overvåking, så sjekk vilkårene hos ditt eget selskap.

Ulike bygg på gården har ulike svakheter. I en korntørke er det støv og varmluft som gjør varmgang til en særlig risiko, og kontrollen bør ligge før sesongen når anlegget skal gå for fullt. I et veksthus med vekstlys er belastningen høy og vedvarende året rundt, og kontrollen gjøres årlig. For fjørfe- og grisebygg er ventilasjon og varme kritisk både for dyrevelferd og brannrisiko.

Bolighuset og bygg som ligger nærmere enn åtte meter kontrolleres i samme befaring, slik LBK-veilederen legger opp til — det er praktisk, og det henger sammen, siden en brann i ett bygg lett sprer seg til nabobygget.