Hvor ofte skal borettslag og sameier ha elkontroll?

Styret som leter etter en paragraf med et årstall i, finner den ikke. Plikten er formulert som et resultat, ikke et intervall: anlegget skal være forsvarlig, og laget skal kunne dokumentere at det er fulgt opp. Et borettslag og et sameie er virksomhet etter internkontrollforskriften, og det er den plikten som ligger i bunn.

Tallene kommer fra to andre steder. Forsikringsbransjen setter kontrollklasser som avgjør hvor ofte anlegget bør kontrolleres for å kunne registreres i FG-kontroll. Og brannregelverket krever at installasjoner som skal oppdage eller begrense brann, blir kontrollert og vedlikeholdt. Legger man disse sammen, får man tabellen under.

Dette er intervallene som gjelder et vanlig boligbygg med fellesareal — altså de aller fleste borettslag og sameier:

Legg merke til at fellesanlegget har det lengste intervallet av alt som står i tabellen. Det er lett å tro at elkontrollen er den store oppgaven og resten er småtteri — men det er lading og brannalarm som krever noe av styret hvert år.

FG-1400 er forsikringsbransjens veiledning for kontrollklasser: den sier hvor ofte et elektrisk anlegg bør kontrolleres, hvilke deler som skal kontrolleres, og hva som skal registreres i FG-kontroll. Gjeldende utgave er FG-1400:10, gyldig fra 18.06.2026.

Boligbygg med fellesareal ligger i kontrollklasse 5 — kontroll hvert femte år. Industri og bygg med høy risiko ligger i klasse 1 med årlig kontroll, mens skoler, barnehager, lager og butikk ligger i klasse 3. Hele oversikten står i guiden om kontrollklasser.

Tre detaljer er verdt å kjenne: kontrollen skal gjøres etter NEK 405-3 med termografering etter NEK 405-1; bestiller laget bare én av de to delene, kan rapporten normalt ikke registreres i FG-kontroll; og avvik med tilstandsgrad TG2 eller TG3 må lukkes før anlegget står med grønn status. En rapport med åpne TG2-avvik er altså ikke en fullført jobb — den er en arbeidsliste.

Ja. Kontrollklassen er bransjens veiledning, men det er polisen som binder laget. Forsikringsselskapet kan sette et kortere intervall eller stille tilleggsvilkår, og vilkårene kan være ulike fra selskap til selskap. Står det et krav i vilkårene, er det kravet som gjelder — uansett hva en tabell sier.

Praktisk råd: hent fram forsikringsvilkårene før styret bestiller kontroll, og se etter hva som står om elkontroll, termografering og registrering i FG-kontroll. Er dere i tvil, ring selskapet og få svaret skriftlig. Les mer om hva selskapene krever.

Laget har ikke plikt til å kontrollere anlegget inne i den enkelte boligen. Grensen går i sikringsskapet: i et sameie har seksjonseieren vedlikeholdsplikten for rør, ledninger og sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring, og i et borettslag er fordelingen regulert i burettslagslova. Se guiden om ansvarsfordelingen.

Mange lag velger likevel å tilby beboerne en samlet leilighetskontroll når kontrolløren først er i bygget. Det gir styret oversikt over hele bygningsmassen, og beboeren en rapport på sitt eget anlegg. Det er en mulighet, ikke en plikt.

Det er sjelden intervallet som svikter — det er oversikten. Et styre skifter medlemmer, og kunnskapen om når sist kontroll var, forsvinner med dem som går ut. Fire spørsmål holder det i sjakk:

• →Når ble fellesanlegget sist kontrollert, og hvilken dato forfaller neste kontroll?
• →Er alle avvik med TG2 og TG3 fra forrige rapport lukket og dokumentert?
• →Er den årlige kontrollen av brannalarm og ladeanlegg lagt inn i årshjulet?
• →Vet mer enn én person i styret hvor dokumentasjonen ligger?

Den siste er den som ryker først. Legg kontrollplanen et sted hele styret kommer til, ikke i innboksen til én person. Guiden om årshjulet viser hvordan punktene fordeles over året.