Elkontroll for fjørfe- og grisebygg

I et moderne fjørfehus eller grisefjøs er dyrene helt avhengige av at det elektriske anlegget virker. Ventilasjonen holder lufta ren og temperaturen riktig, varmen styrer miljøet for smågris og kyllinger, og fôrings- og vannanlegg går automatisk. Faller strømmen ut, eller starter en brann, kan konsekvensen bli stor på kort tid — for mange dyr samtidig. Det er bakgrunnen for at Mattilsynet stiller krav om elkontroll med termografi for blant annet fjørfe og svin, uansett antall dyr. I et fjørfehus kan mange tusen dyr være avhengige av det samme ventilasjonsanlegget, og en stans på en varm sommerdag kan bli kritisk i løpet av kort tid. I et grisefjøs er bildet det samme: dyra er bundet til bygget, og en brann eller et strømbrudd gir få muligheter til å berge dem. Jo mer automatisert driften er, desto mer avhenger den av at det elektriske er i orden.

Belastningen på anlegget er høy og jevn, og miljøet med støv, fukt og ammoniakk er krevende. Det gjør varmgang til en reell risiko — og termografi til det beste verktøyet for å finne den i tide.

Vi legger vekt på det som holder dyra i live: forsyningen til ventilasjonsviftene og deres motorvern, varmeanlegg og varmelamper, og styringen av fôring og vann. Vi termograferer tavler og fordelinger under drift, ser etter varmgang i koblinger som er utsatt for fukt og ammoniakk, og kontrollerer at nødvendig jordfeilbeskyttelse er på plass. Mange slike bygg har også nødstrøm eller alarm ved ventilasjonssvikt — vi noterer tilstanden, selv om selve funksjonstesten er et eget regime.

Kontrollen følger NEK 405-3 med tillegg B og termografi etter NEK 405-1, med intervall hvert tredje år for husdyrbygg. Prinsippene deler den med andre husdyrbygg og fjøs, men vekten ligger på ventilasjon og varme.

Østfold er et tyngdepunkt for både fjørfe og gris, og Rakkestad var fylkets største produsent av slaktekylling og slaktegris i 2024 (NIBIO Arealbarometer). Vi kjører jevnlig til gårder i Rakkestad, Indre Østfold, Sarpsborg, Halden og Aremark, og setter gjerne opp flere kontroller i samme område på samme dag. Det holder reisekostnaden nede og gjør det enklere å få en tid som passer i en travel produksjon. Rapporten sender vi direkte til forsikringsselskapet om du ønsker det.

Kontrollen gjøres hvert tredje år for husdyrbygg, og termograferingen utføres med et varmekamera på minst 320×240 piksler — kravet Fremtind (SpareBank 1) stiller — og gjerne teleobjektiv for å nå tak og objekter på avstand. Vi legger kontrollen til et tidspunkt der ventilasjon, varme og fôring går som normalt, slik at belastningen er reell. Der det er mulig, planlegger vi besøket slik at det forstyrrer dyra minst mulig, og vi tar hensyn til smittevernrutinene på gården — rene klær og utstyr, og de sluserutinene produsenten har. For den som driver med dyr, er dette en selvfølge, og det er en selvfølge for oss også.

Rapporten graderer funnene fra TG0 til TG3 og peker ut hva som må rettes før det haster. Mange forsikringsselskaper gir i tillegg sikkerhetsrabatt for temperatursensorer i skapene — sjekk vilkårene hos ditt eget selskap. En samlet oversikt over kravene finner du på siden om forsikring og FG-kontroll for landbruk.