Brannalarm og nødlys i borettslag og sameie — hva må kontrolleres?

Her er det en misforståelse som går igjen, også i bransjen. FG-750 og FG-760 er ikke kontrollstandarder. FG-750 er «Sertifisering av personell» og FG-760 er «Sertifisering av foretak» — altså ordningene som sier hvem som har kompetanse til å jobbe med brannalarmanlegg. De sier ingenting om hvor ofte et anlegg skal kontrolleres, og de gjelder ikke nødlys.

Kontrollen av selve brannalarmanlegget følger en annen FG-veiledning: FG-790:1 Kontroll av automatiske brannalarmanlegg, gyldig fra 01.05.2023. Der står det rett ut at «FG krever på vegne av forsikringen uavhengig 1. gangskontroll og deretter årlige rutinekontroller av automatiske brannalarmanlegg».

Så når en leverandør skriver «kontroll etter FG-750», er det kompetansen de omtaler, ikke regimet. For styret er forskjellen praktisk: det er FG-790:1 som gir dere det årlige intervallet, og det er den dokumentasjonen forsikringen etterspør — registrert i FG-kontroll.

Nødlys og ledesystem har ingen egen FG-regel. Plikten kommer fra forskrift om brannforebygging § 5: «Eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt.»

Forskriften setter ingen fast frekvens. Den sier at omfang og hyppighet skal tilpasses innretningenes art og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko. Etter § 4 skal eieren dessuten kjenne de installasjonene i bygget som skal oppdage eller begrense brann, og etter dokumentasjonskravet skal oppfyllelsen kunne vises fram.

I praksis betyr dette for et boligbygg med fellesareal: en årlig funksjonskontroll av alle nødlysarmaturer, testet mot ytelseskravene i NS-EN 1838 — at de lyser når strømmen går, at batteriet holder den tiden det skal, og at rømningsveiene er merket.

De to anleggene kontrolleres hver for seg, med ulikt innhold:

FG-790:1 har også et praktisk poeng styret bør kjenne: for eksisterende bygg gjelder et prinsipp om at endring i standard ikke har tilbakevirkende kraft. Er anlegget bygget etter en eldre standard, blir det ikke automatisk avvik fordi standarden er revidert — med mindre det har vært bruksendring, nybyggsak eller prosjektforutsetningene er vesentlig endret.

Vaktmesteren kan gjøre mye, og bør gjøre mye. Men det er forskjell på en enkel egenkontroll og den kontrollen som skal dokumenteres overfor forsikring og tilsyn. Å trykke på testknappen og se at sirenen uler, er en nyttig ukentlig vane. Det er ikke en rutinekontroll etter FG-790:1.

Rutinekontrollen skal omfatte alle relevante tester, funksjonsprøver og forriglinger, og den skal registreres i FG-kontroll for å gjelde overfor forsikringen. Det krever sertifisert personell. Egenkontrollen og fagkontrollen utelukker ikke hverandre — de hører i samme årshjul.

Brannalarm og nødlys er et eget kontrollregime ved siden av elkontrollen av fellesanlegget. Elkontrollen følger NEK 405-3 med termografering etter NEK 405-1 og har femårsintervall i kontrollklasse 5. Brannalarmen har årlig rutinekontroll etter FG-790:1. De to overlapper ikke, og den ene erstatter ikke den andre.

Det praktiske poenget er samkjøring: når noen først er i bygget, er det billigere og enklere å ta flere av kontrollene i samme runde. Se brannalarm og nødlys som tjeneste, hele intervalloversikten i guiden om kontrollintervaller, eller elkontroll for borettslag og sameier der alt ligger i én avtale.