Elkontroll av korntørke

I en korntørke møtes tre ting som hver for seg er krevende, og som sammen er farlige: finstøv fra kornet, høy varme fra tørkeelementene, og en elektrisk belastning som går for fullt i uker av gangen i innhøstingen. Støvet legger seg overalt — også inne i tavler og på kontaktpunkter — og virker både som isolasjon som holder på varmen og som brennbart materiale om en gnist først oppstår. Vifter og varmeelementer trekker mye strøm, og motorvern og kontaktorer jobber hardt.

Resultatet er at en tilkobling som har løsnet litt, går varm raskere her enn nesten noe annet sted på gården. Og fordi tørka ofte står et stykke unna og brukes intensivt i korte perioder, er det lett å overse. En brann i tørka i innhøstingen rammer både bygg, avling og sesong — og kommer gjerne på det verst tenkelige tidspunktet, når alt skal inn og alle maskiner og folk er opptatt. For den som driver med korn, er noen timer med forebyggende kontroll før sesongstart billig mot en slik hendelse.

Bruk av varmlufttørke er ett av kriteriene som utløser krav om elkontroll med termografi i landbruket, ved siden av husdyrhold og forsikringssummer over visse grenser. Kontrollen følger NEK 405-3 med tillegg B for landbruk, kombinert med termografering etter NEK 405-1, og beskrives i kontrollveilederen fra Landbrukets Brannvernkomité (LBK) v3.0 av 11.06.2026. En samlet oversikt over kravene finnes på siden om forsikring og FG-kontroll for landbruk.

Det lureste er å legge kontrollen før sesongen, mens det ennå er tid til å rette det som måtte dukke opp — ikke midt i innhøstingen når tørka må gå og en stopp koster dyrt.

Vi går gjennom tavla og fordelingene som forsyner tørka, og følger kursene ut til viftemotorer, varmeelementer, transportører og styring. Vi ser etter støv i skap og på kontaktpunkter, kontrollerer motorvern og sikringer, og måler der det trengs. Termograferingen gjøres mens tørka er i drift og under belastning — det er først da et varmt punkt viser seg på kameraet.

Funnene graderes fra TG0 til TG3, og du får en rapport med en prioritert liste over hva som bør rettes før tørka tas i bruk. Står det bygg nærmere enn åtte meter, eller et bolighus, kontrollerer vi det i samme befaring. Vi finner og dokumenterer avvikene; utbedring gjøres via samarbeidende elektriker.

Rapporten er skrevet for å kunne brukes overfor forsikringsselskapet, og vi sender den direkte dit om du ønsker. Den viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er funnet og hvordan de er gradert, og hvem som har utført kontrollen. Det er dokumentasjonen både forsikringen og et eventuelt tilsyn vil se.

Mellom kontrollene er det mye eieren selv kan gjøre for å holde risikoen nede i en korntørke: blåse eller støvsuge støv ut av tavler og fra kjøleribber, holde vifter og kanaler rene, og være oppmerksom på lukt av svidd og uforklarlig varme skap i sesongen. En enkel rutine med å se og lytte før anlegget startes opp for fullt, fanger en del før det blir alvorlig — men den erstatter ikke termograferingen, som ser det øyet ikke ser.