El, brann og lading i styrets årshjul
Tre intervaller holder styret i rute: ukentlig visuell sjekk av allment tilgjengelige ladepunkter, årlig kontroll av brannalarm, nødlys og ladeanlegg, og elkontroll av fellesanlegget hvert femte år. Resten er å lukke avvik med TG2 og TG3, og å ta vare på dokumentasjonen der hele styret kommer til den.
Hvorfor et årshjul og ikke en huskeliste?
Fordi styret skifter. Kunnskapen om når fellesanlegget sist ble kontrollert, forsvinner med det styremedlemmet som hadde den i hodet, og et lag kan gå fem år uten at noen oppdager at kontrollen forfalt for to år siden. Et årshjul som ligger i styreperm eller styreportal, overlever et valg.
Dette årshjulet dekker bare det elektriske: el, brann og lading. Det er ikke et komplett HMS-årshjul — men det er den delen av det som har egne forskriftskrav og egne frister, og som forsikringen spør etter.
Hva skjer når i løpet av året?
Punktene under er sortert etter hvor ofte de kommer, ikke etter måned — for intervallet er det som er bestemt, mens måneden er lagets eget valg:
| Når | Hva | Hvem | Kilde |
|---|---|---|---|
| Hver uke | Visuell sjekk av allment tilgjengelige ladepunkter: skader, varmemerker, feilmeldinger, kabler i kjøresonen. | Vaktmester eller et navngitt styremedlem | DSBs veileder for lading av elbil |
| Årlig | Rutinekontroll av automatisk brannalarmanlegg. | Sertifisert personell | FG-790:1 |
| Årlig | Funksjonskontroll av nødlys og ledesystem. | Sertifisert personell | Forskrift om brannforebygging § 5 |
| Årlig | Fagkontroll av ladeanlegg som er allment tilgjengelig. | Registrert elvirksomhet | DSBs veileder for lading av elbil |
| Årlig | Styrets egen gjennomgang av fellesarealene, og oppdatering av avvikslisten. | Styret | Internkontrollplikten |
| Hvert 5. år | Elkontroll av fellesanlegget etter NEK 405-3, med termografering etter NEK 405-1. | Sertifisert kontrollforetak | Kontrollklasse 5 i FG-1400:10 |
| Løpende | Lukke avvik med TG2 og TG3, og dokumentere at det er gjort. | Styret, med elektriker | Krav for grønn status i FG-kontroll |
Legg merke til hvor skjevt arbeidet er fordelt: det som haster oftest, er det billigste og enkleste. Den ukentlige runden tar fem minutter. Den femårige elkontrollen er den store posten i budsjettet, men den kommer én gang per styreperiode-og-litt.
Hvem skal ha hvert punkt?
Et årshjul uten navn er en ønskeliste. Fordel punktene konkret, og skriv det inn i protokollen:
- →Én person eier den ukentlige ladesjekken — og en annen tar over ved ferie.
- →Én person i styret eier kontrollplanen og fristene, og vet hvor dokumentasjonen ligger.
- →Minst to personer har tilgang til dokumentasjonen, slik at den ikke forsvinner med ett verv.
- →Avvikslisten har en eier og en gjennomgang på hvert styremøte, ikke bare i året kontrollen kom.
Det siste punktet er det som skiller lag som står med grønn status fra lag som har en rapport i skuffen. Avvikene lukkes sjelden av seg selv.
Hva med generalforsamlingen og budsjettet?
Elkontrollen av fellesanlegget er en kjent utgift som kommer med forutsigbart intervall, og den bør derfor ligge i budsjettet i god tid — ikke dukke opp som en hastesak. Det samme gjelder utbedringen etterpå: en rapport vil normalt gi en avviksliste, og noen av punktene koster penger.
Et praktisk grep er å legge kontrollen i året før fristen forfaller, slik at det er tid til å budsjettere utbedringen i neste års regnskap. Kommer det derimot avvik fra et tilsyn, gjelder andre regler — dårlig økonomi gir ikke utsatt frist, som forklart i guiden om avvik fra eltilsynet.
Hva skjer hvis et punkt glipper?
Konsekvensen avhenger av hvilket punkt det er. Glipper den ukentlige ladesjekken noen uker, er det først og fremst rutinen som svekkes — men rutinen er nettopp det laget skal kunne dokumentere, og en logg med store hull er vanskelig å forsvare ved tilsyn.
Glipper den årlige brannalarmkontrollen eller femårskontrollen av fellesanlegget, er det mer alvorlig: forsikringen kan ha vilkår som forutsetter gyldig kontroll, og registreringen i FG-kontroll faller bort. Oppdager styret et etterslep, er riktig rekkefølge å bestille kontrollen først og rydde i dokumentasjonen etterpå — ikke omvendt.
Hvordan kommer laget i gang?
Begynn med å finne ut hvor laget står. Tre spørsmål er nok: når ble fellesanlegget sist kontrollert, hvilke avvik er åpne, og hvilke av de årlige punktene er faktisk utført i år?
Er svarene uklare, er en kartlegging raskeste vei til et årshjul som stemmer med virkeligheten. Alle intervallene står samlet i guiden om kontrollintervaller, og hele pakken for styret ligger under elkontroll for borettslag og sameier.
Spørsmål og svar
Det er ingen formkrav til loggen, men en enkel logg med dato er det som gjør at rutinen kan dokumenteres overfor eltilsynet. Oppdages avvik, skal styret varsles.
Ja, og det er ofte både billigere og enklere. Brannalarm, nødlys og ladeanlegg kan samkjøres i én befaring, selv om de følger ulike regelverk og har hver sin dokumentasjon.
Intervallet er bestemt, men måneden velger laget selv. Et praktisk grep er å legge kontrollen i året før fristen forfaller, slik at det er tid til å budsjettere utbedringen av avvikene.
Arbeidet kan settes ut, men ansvaret ligger hos laget. Styret bør derfor ha årshjulet og dokumentasjonen tilgjengelig selv, slik at det kan legges fram uten å gå via en tredjepart.
Nei. Dette dekker bare el, brann og lading. Et borettslag eller sameie har flere plikter innenfor HMS og vedlikehold, men disse punktene er de med egne forskriftskrav og frister på det elektriske.
Kilder: DSB — veileder for lading av elbil · FG-790:1 Kontroll av automatiske brannalarmanlegg · forskrift om brannforebygging §§ 4–5 · FG-1400:10 Kontrollklasser — omfang og intervaller (gyldig fra 18.06.2026) · NEK 405-serien. Sist sjekket: 18.10.2026.
Sist oppdatert: 18.10.2026.
Skal vi sette opp årshjulet sammen med styret?
Vi kartlegger hva laget har, setter intervallene og leverer en kontrollplan styret kan vedta som den er.