Kontrollklasser etter FG-1400 — oppslag per bygningstype

FG-1400 er forsikringsbransjens veiledning for kontrollklasser ved elkontroll, utgitt av FG Skadeteknikk. Den bygger på skadestatistikk og risikovurderinger, og fungerer som veileder for hvor ofte et elektrisk anlegg bør kontrolleres, hvilke deler av anlegget som skal kontrolleres, og hva som skal registreres i FG-kontroll.

Gjeldende utgave er FG-1400:10, med tittelen «FG-veiledning for elkontroll — Kontrollklasser: omfang og intervaller», gyldig fra 18.06.2026. Den erstattet FG-1400:9, som gjaldt fra 03.02.2026.

Klassen følger bygget og bruken, ikke eierformen. Et sameie og et borettslag med samme type bygg havner i samme klasse. For bygg med flere bruksområder sier utgave 10 at man ved usikkerhet skal ta kontakt med forsikringsselskapet; den tidligere regelen om at høyeste risikonivå avgjorde, står ikke lenger i dokumentet.

Tabellen under er oppslaget. Finn byggtypen, les av intervallet:

Uansett klasse gjelder det samme om hva kontrollen er: kontroll etter NEK 405-3 med termografering etter NEK 405-1.

For borettslag og sameier er altså svaret kort: klasse 5, hvert femte år. Alle de andre intervallene laget må holde — lading, brannalarm, nødlys — ligger i guiden om kontrollintervaller.

Å ha tatt kontrollen er ikke det samme som å stå med grønn status i FG-kontroll. Tre krav må være oppfylt:

• →Kontrollen er gjort av sertifisert personell i et sertifisert kontrollforetak etter NEK 405-serien.
• →Elkontroll og termografering er bestilt samlet — bestilles bare én av delene, kan rapporten normalt ikke registreres i FG-kontroll.
• →Alle avvik med tilstandsgrad TG2 og TG3 er lukket og dokumentert.

Det andre punktet overrasker mange. Et lag som bestiller elkontroll i år og termografering neste år, har betalt for to jobber og får ingen registrering. Det tredje punktet er grunnen til at en rapport bør leses som en arbeidsliste med frister, ikke som et kvitteringsark.

FG-1400 er en veiledning. Det som binder laget, er forsikringsavtalen. Et selskap kan legge seg på kontrollklassen, eller det kan stille strengere krav — kortere intervall, større omfang eller særskilte vilkår for garasjeanlegg og lading.

Praktisk rekkefølge for styret: les vilkårene først, bruk kontrollklassen som utgangspunkt der vilkårene er tause, og få svaret skriftlig fra selskapet hvis noe er uklart. Mer om dette i hva forsikringsselskapene krever, eller se prisene våre der termografering er inkludert nettopp fordi delene må bestilles samlet.

Kontrollklassen sier mer enn bare intervallet. Den sier også hvilke deler av anlegget kontrollen skal dekke, og hvilke opplysninger som skal registreres i FG-kontroll. Det er grunnen til at to kontroller med samme navn kan ha ulikt innhold: et anlegg i klasse 1 kontrolleres både oftere og mer inngående enn et anlegg i klasse 5.

For et boligbygg med fellesareal er det fellesanlegget som er kontrollobjektet: hovedtavle, stigeledninger, fordelinger i oppganger og fellesrom, kjeller, garasje, utebelysning og ladeanlegg. Anlegget inne i den enkelte boligen er ikke en del av lagets kontroll — den grensen er forklart i guiden om ansvarsfordelingen.

Tabellen dekker de vanligste byggtypene, men ikke alt. Et bygg kan ha en bruk som ikke passer i noen av radene, eller flere bruksområder under samme tak — en bygård med butikk i første etasje og boliger over, for eksempel.

Her endret FG-1400 seg i utgave 10: der utgave 9 sa at kontrollklassen skulle følge virksomheten med høyest risikonivå, sier utgave 10 bare at man ved usikkerhet skal ta kontakt med forsikringsselskapet. Så svaret er ikke lenger en regel dere kan lese ut av tabellen alene — det avklares med selskapet, og vi hjelper gjerne med spørsmålet i kartleggingen før noe bestilles. Bransjesidene for næringsbygg og landbruk dekker klassene 1 og 3 nærmere.