Solceller og lading på gården

Et solcelleanlegg bringer inn noe gårdsanlegg ellers ikke har: likestrøm med høy spenning, som står på så lenge det er lys ute. En lysbue i et DC-kretsløp slukker ikke av seg selv slik den gjør i vekselstrøm, og det gjør koblinger og kontakter på DC-siden til et eget kontrollpunkt.

Vi ser på tilstanden i strengkablingen, på overganger og plugger, og på hvordan kablene er festet og beskyttet der de går gjennom takkonstruksjonen. Et låvetak er et annet miljø enn et bolighustak: mer støv, mer vibrasjon fra drift, og ofte lengre kabelstrekk.

Selve omformingen og tilkoblingen mot nettet er der varmen og feilene samler seg.

Elektriske maskiner og redskaper lader ofte lenge og på høy effekt, gjerne om natten, og gjerne fra et uttak som opprinnelig var ment for noe annet. Det er den vanligste svakheten vi ser: ladingen er lagt på eksisterende kurser uten at kapasiteten er vurdert på nytt.

Vi følger ladekursene tilbake til tavla, ser på vern og jordfeilbeskyttelse, og termograferer mens ladingen pågår. Varmgang i en ladekurs viser seg ikke når uttaket står ubrukt.

Står ladingen ute eller i et bygg som vaskes, kommer fukt og kapsling inn som egne punkter — på samme måte som for annet utstyr i driftsbygninger.

Etter at anlegget er satt i drift, og mens det produserer eller lader. Et solcelleanlegg i mørket og en ladeplass uten last gir lite informasjon i et termisk kamera.

Har gården fått solceller eller ladepunkt siden forrige kontroll, er det et godt argument for å ta kontrollen før intervallet egentlig krever det. Anlegget er et annet enn det som ble kontrollert sist. Hvilket intervall som gjelder for øvrig, følger av kontrollklassen — se FG-kontroll og grønn status.